Murring, stivhet, slitenhet, eller «et bånd over nedre del av ryggen», beskrivelsene varierer, men ryggsmerter er en av hovedårsakene til at folk oppsøker terapeut. Det fine er: det er sjelden farlig, nesten alle blir bra, og det er mye du kan gjøre selv.
Sjelden farlig å ha vondt i ryggen
Rundt 85 % vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet. Av og til kommer det av en konkret hendelse, vridning, fall, løft, en øvelse, men ofte vet vi ikke helt hvorfor smerten oppstår. Den kan oppleves som krampe, eller som at ryggen er «sliten og trøtt», og kan stråle nedover sete og lår uten at det betyr nervetrykk.
De aller fleste blir bra på én til tre måneder, ofte raskere. En god undersøkelse kan utelukke alvorlig sykdom. Hos oss kombinerer vi øvelser, muskel- og leddbehandling, ergonomiske råd, og avdramatisering. Å forstå hva som skjer, og hva du kan gjøre selv, er minst like viktig som behandlingen.
Inaktivitet må ofte ta skylda
Mye stillesitting gir svak kjerne, stramme hofteleddsbøyere og en bakside som ikke gjør jobben sin. Det er ofte oppskriften på en irritert korsrygg. Sterkere sete og smidigere hofter er gjerne svaret.
Hva kan du gjøre selv
- Hold deg i bevegelse, sengeleie gjør vondt verre. Gå turer, beveg deg gjennom dagen.
- Tren styrke jevnlig, særlig sete, kjerne og rygg. Knebøy, hip thrust, planke, fugleøvelser.
- Tøy hofteleddsbøyerne, daglige knestående tøyinger demper drag i korsryggen.
- Bryt opp stillesittingen, reis deg hvert 30. minutt, juster pulten, vekslevis sitte/stå.
- Søk hjelp tidlig, får du vedvarende smerter, kommer du raskere i gang igjen med veiledet trening og behandling.
