
André Ingebrigtsen
Osteopat D.O
Ser hele kroppen i sammenheng og behandler etter individuelle behov — fra ryggplager til hverdagens «kontorplager».
Skulder
Gradvis økende skuldersmerte og stivhet der du ikke får løftet armen — verken selv eller med hjelp. Med riktig behandling og tålmodighet blir de aller fleste helt bra.
Frozen shoulder — også kalt adhesiv kapsulitt — er en tilstand der leddkapselen rundt skulderleddet blir betent, fortykket og til slutt strammes så mye at bevegelsen låser seg. Det starter gjerne snikende med økende smerte, går over i en stivhetsfase der bevegelsen blir dramatisk redusert, og avsluttes med en langsom opptiningsfase. Hele forløpet tar typisk 12–24 måneder ubehandlet, men målrettet behandling kan korte ned forløpet og gjøre det langt mindre smertefullt. Tilstanden rammer oftest kvinner mellom 40 og 60 år, og risikoen er betydelig høyere hos personer med diabetes og stoffskiftesykdom.
Visste du?
Frozen shoulder er en av få skulderplager der både du selv OG en behandler har begrenset mulighet til å bevege armen. Det skiller den fra en rotatorcuffskade, der du ofte mangler kraft, men behandler kan bevege armen passivt. Denne testen alene sier mye om diagnosen.
Skulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd og er omgitt av en tynn leddkapsel som normalt tillater store utslag. Ved frozen shoulder skjer det en betennelse i selve kapselen. Vevet fortykkes, blir mer stivt, og kapselen krymper. Særlig fremre del av kapselen strammes, noe som gjør utadrotasjon og løft over hodet vanskelig. Forløpet deles ofte i tre faser: fryse-fasen (smertefull, økende stivhet, 2–9 måneder), stivhetsfasen (mindre smerte, tydelig innskrenket bevegelse, 4–12 måneder) og opptiningsfasen (gradvis tilbakevending av bevegelse, 5–24 måneder).
Kontakt lege raskt hvis smerten oppstår etter et traume/fall, hvis du har feber og hovent ledd, eller hvis armen føles kald, blek eller nummen. Ny frozen shoulder etter kreftbehandling bør også vurderes av lege.
Behandlingen tilpasses hvilken fase du er i. I den smertefulle fryse-fasen er hovedmålet å dempe smerte og bevare bevegelse. I stivhetsfasen jobber vi målrettet med bevegelighet og styrke. Kortison satt av lege i tidlig fase kan korte ned forløpet betydelig — vi samarbeider gjerne rundt dette.
Med målrettet behandling er mange vesentlig bedre i løpet av 6–9 måneder, og de aller fleste blir helt bra til slutt. Ubehandlet varer forløpet typisk 12–24 måneder. Tidlig kortison og fasetilpasset fysioterapi kan korte betydelig ned på både smerte og forløpets varighet.
Anbefalte behandlere
Tre korte spørsmål — så matcher vi deg med riktig terapeut og time.
Ubehandlet varer forløpet typisk 12–24 måneder. Med målrettet behandling kan mange være vesentlig bedre i løpet av 6–9 måneder, og de aller fleste blir helt bra til slutt.
Nei. Bratt tøying i den smertefulle fryse-fasen forverrer betennelsen. I stivhetsfasen tåler skulderen mer, og da jobber vi mer aggressivt med bevegelighet.
Ja, kortison satt av lege — helst tidlig i forløpet — kan dempe smerte og korte ned varigheten betydelig. Det gjør også fysikalsk behandling mer effektiv.
Ja. Cirka 20–30 % får det i motsatt skulder også, som regel innen få år. Personer med diabetes er særlig utsatt.
Ja, men opplegget må tilpasses fase. Underkropp, kondisjon og motsatt arm kan trenes stort sett som normalt. Berørt skulder trenes forsiktig og progressivt.
Møt teamet på Majorstuen. Vi kartlegger plagene dine og legger en plan som faktisk virker.