fbpx

Leddbåndskade innside kne

Hva er en leddbåndskade?

Dersom det oppstår en skade på kneet der innsiden av kneleddet settes på strekk, kan leddbåndet på innsiden (medialt) strekkes eller i verste tilfelle ryke. En medial leddbåndskade er den hyppigste kneskaden, og utgjør ca 40% av alle alvorlige kneskader.

Kneet har to leddbånd, eller sidebånd som vi også kaller det, som skal støtte og stabilisere kneleddet, samt forhindre sidebevegelse. Et indre (innsiden av kneet) og et ytre leddbånd, også kalt ligament. På fagspråket kalles de henholdsvis MCL (mediale collaterale ligament) og LCL (laterale collaterale ligament). Et ligament består av flere små leddbånd som går på kryss og tvers i flere lag. Sammen danner de et kraftig leddbånd. Ved skade på leddbåndet kan det oppstå alt fra en liten rift i deler av båndet, til en fullstendig avrivning, vi kaller det en partiell (delvis) eller total ruptur.

Det er langt vanligere at det oppstår skader på MCL. Skader på LCL skjer primært ved større traumer/skader, og ofte er det også involvert skader på andre strukturer i kneet som menisk, korsbånd, knokkel og brusk.

Hvordan oppstår en leddbåndskade?

Skademekanismen er oftest at noen faller over kneet mens det er lett bøyd slik at kneet presses innover og leggen utover. På denne måten blir det en strekk på leddbåndet og skadeomfanget bestemmes ofte av kraften. Mediale leddbåndskader oppstår primært innen idrett og aktivitet. Det kan være situasjoner der du får en spiller over benet/kneet slik at kneet presse innover. Det kan være fall på alpinski eller langrenn der du får en hekt eller en kraftig vridning i kneet. Vi ser også ofte tilfeller der fotballspillere slår samtidig på en ball, og det oppstår en overstrekk på leddbåndet. Leddbåndskader oppstår i situasjoner der du sklir og mister kontrollen over kneleddet, ofte i kombinasjon med en vridning feks på isen, glatte fliser eller i ulent terreng på fjelltur.

Hva er de vanligste symptomene?

Symptomene er kraftige smerter over innsiden av kneet. Vanligvis oppstår det en hevelse i samme området. Hvor stor smerten er, varierer ut ifra alvorlighetsgraden på skaden. Faktisk er det slik at en total ruptur (full avrivning) gir mindre smerter enn en partielle ruptur (delvis avrivning). Kneet vil oppleves mindre stabilt enn det var før skaden, og det oppstår ofte smerte i situasjoner der du roterer kneet, eventuelt ufrivillig får en rotasjon i kneet, for eksempel om du sparker borti et stolben eller hekter foten.

Båndskader graderes ofte i tre alvorlighetsgrader:

Grad 1: Lett drag/strekk på leddbåndet som gjør at få fibre har røket og at stabiliteten er tilnærmet normal. Du er øm og har lett smerte over innside kne. Du kan oppleve en stivhet i kneet om du har sittet en stund i ro, ofte har det 6-8 uker før du er i normal aktivitet igjen.

Grad 2: Kraftigere drag/strekk på leddbåndet som gjør at større deler av leddbåndet er røket, vi snakker ofte om en partiell (delvis) ruptur. Kneleddet er ustabilt og du er mer smertepreget enn ved grad 1. Rehabiliteringen tar ofte 8-12 uker.

Grad 3: Kraftig traume/skade mot kneet som gjør at leddbåndet har røket, vi kaller det en total ruptur. Kneet er ustabilt og smertefullt å belaste. Det oppstår ofte en hevelse og det vil være vanskelig å bøye kneet. Rebailiteringen tar ofte 3-6 måneder, men avhenger av eventuelt andre tilleggskader i kneet.

Hva kan du gjøre selv?

Når skaden har oppstått er det viktig med umiddelbar førstehjelp for å redusere skadeomfang og redusere smerte. PRICE- prinsippet viktig:

  • P – Protection. Beskytt kneet for å unngå ytterlig skade.
  • R – Rest. Stopp aktiviteten du holder på med og hold kneet i ro.
  • I – Ice. Legg is over kneet. Dette vil kjøle ned området, begrense skaden og redusere smerte. Pass på at du ikke får forfrysning i området, legg noe i mellom is og huden.
  • C – Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet for stabilitet og begrense hevelsen/blødningen i kneleddet.
  • E – Elevation. Hev kneet dersom mulig.

Dersom du har fått en skade på kneet og opplever smerter bør kneet undersøkes av helsepersonell for kyndig veiledning. Innlednignsvis kan det være aktuelt med smertedempende medisiner og NSAIDS som vil dempe irritasjon/betennelsen som oppstår som følge av skaden.

Hva er behandlingen av en leddbåndskade?

En undersøkelse hos helsepersonell vil avdekke omfanget av skaden, som igjen gir svar på videre behandlingsforløp. Det kan være nyttig å få oppfølging av en fysioterapeut i opptreningen.

Grad 1 skade vil tilheles ved ro og tilpasset opptrening.

Grad 2 skader skal ha avlastning med en hengslett kneskinne i 4-6 uker. Skinnen gir full bøy og strekk, men forhindrer sidebevegelse. Du vil kunne følge lett opptrening i fasen med kneskinnen, deretter skal du i gang med tilpasset opptrening med styrke, mobilitet og stabilitetstrening, før trening tilpasset mot retur til idrett/hverdagsliv.

Grad 3 skader oppstår sjelden alene, og behandlingen avhenger derfor av skadeomfanget. Dersom det kun er en skade på leddbåndet skal det benyttes en hengslett kneskinne i 6-8 uker med tilpasset aktivitet. Skinnen gir full bøy og strekk, men forhindrer sidebevegelse. Deretter følger styrke-, mobilitets- og stabilitetstrening, og tilslutt aktivitet med fokus på retur til idrett/hverdagsliv.

Det er sjelden behov for operasjon av mediale båndskader, men dette vil bli vurdert av en ortoped dersom du har en alvorlig kneskade.

Det er gode prognoser for full restitusjon etter en båndskade, men det avhenger av selvdisiplin, gode treningsrutiner og kyndig veiledning fra en fysioterapeut.

Vår fysioterapeut Anette har lang erfaring med kneskader, og hjelper deg gjerne med undersøkelsen og opptrening.