fbpx

Hjerterehabilitering? – Vi hjelper!

I dagens samfunn er kardiovaskulære hendelser en av de viktigste årsakene til død eller tapt livskvalitet, og mange har etter hvert vært gjennom en alvorlig hjertehendelse. Eksempler på dette kan være hjerteinfarkt, hjertesvikt, angina pectoris eller behandlinger som bypassoperasjon eller PCI-operasjon. Hjerterehabilitering er trening som gjennomføres etter slike hendelser, og her er målet å normalisere pasientens fysiske, psykiske og sosiale funksjonsnivå. 

Vi i Torp&Co tilbyr nå trening 1:1 med fysioterapeut med erfaring innen hjerterehabilitering og opptrening etter hjerteproblematikk. Ønsker du hjelp eller er usikker på om dette er riktig for deg? Ta kontakt, vi hjelper deg gjerne! 

Hjertet er en muskel 
Det kan virke veldig fjernt å drive med fysisk trening hvis du nettopp har hatt gjennomgått en såkalt hjertehendelse. Likevel er det vist at strukturert trening over en periode kan være det som trengs for å få hjertet ditt i form igjen, og for å bedre din totale livskvalitet. Hvorfor er det slik? Før vi går inn på det, må vi først se nærmere på litt anatomi og fysiologi. 

Hjertet er enkelt og greit en muskel på størrelse med en knyttneve, som pumper blodet rundt i kroppen, ca. 5 liter per minutt, fordelt på 60-80 slag i hvile (hjertefrekvensen). Mengden blod som pumpes ut per slag, kalles slagvolum, og det er slagvolumet som kan forbedres med trening. Hjertet er delt i en høyre og venstre halvdel, som igjen er delt i to. I den høyre halvdelen kommer oksygenfattig blod fra kroppens organer. Herfra transporteres blodet via lungene tilbake til hjertet, men da er blodet blitt oksygenrikt og klar for å fraktes videre ut i kroppen. Disse to syklusene er livsviktige for oss mennesker, og en propp eller defekt her kan ha fatale følger. Heldigvis kan vi gjøre mye for å forebygge slike hendelser, samt trene opp systemet igjen dersom man allerede har vært ute for slik skade.

Trening og fysisk aktivitet styrker hjertet 
Den generelle anbefalingen er å være i aktivitet minimum 30 minutter daglig, da med moderat intensitet. Vi vet alle at selv den lille, men viktige halvtimen, kan være vanskelig å få presset inn i en hektisk hverdag. 

Har du derimot vært gjennom hjerteinfarkt, hjertesvikt eller en annen hjertehendelse, er det faktisk ikke tilstrekkelig å være i aktivitet, men du bør trene. Hvorfor? 

Den enkle forklaringen er at hjertet må over et visst nivå for å stimuleres, nettopp fordi det er en muskel, og muskler trenger belastning. For å stimulere hjertet og takle en viss intensitet, må man ligge over hvilepuls eller den pulsen du har når du går til butikken, lager mat eller andre hverdagslige ting. Det er det samme som gjelder for eksempelvis lårmuskelen. Den blir ikke sterkere eller større ved at du kun bruker den i hverdagen. Hjertet fungerer altså på akkurat samme måte, men man må tenke litt annerledes når man trener hjertet enn når man for eksempel tar knebøy eller bulgarske utfall. 

En mer teknisk forklaring på hvorfor man må trene og ikke kun være aktiv, innebærer VO2max, hvilket er det kondisjonen vår måles i. Dersom man klarer å øke VO2max, indikerer det at hjertet klarer å pumpe ut mer blod per minutt per kilo kroppsvekt. Forskning viser at en økning i VO2max gir redusert risiko for død som følge av hjerte- og karsykdom. Dessverre øker ikke VO2max av seg selv, det kreves trening med moderat til høy intensitet, fortrinnsvis i sone 3, 4 eller 5. Helst skal slik trening foregå minimum tre ganger i uka, med en varighet på 30 minutter for å ha effekt.

Så, nå vet du hvor ofte du bør trene, men hvordan skal du gjøre det? 
For mange som har gjennomgått en hjertehendelse handler det om å endre livsstil. Det er ikke bare treningen som er problemet, men struktur, hverdag, familie, kosthold og en rekke andre faktorer. Å endre livsstil er ikke en prosess som er gjort over natta, og det kan være vanskelig å gjøre på egenhånd. Kjenner du deg igjen? Da kan det være lurt å ta kontakt med kyndig personell som kan hjelpe deg med trening og andre livsstilsfaktorer. 

Hvis det derimot er treningen det står på, skal man, forutsatt at man er medisinsk stabil, følge de samme treningsprinsippene som for friske individer. Det er samtidig noen ting man skal tenke på når man trener: god oppvarming, observasjon av symptomer, mengde og intensitet i forhold til kapasitet er bare noen av stikkordene. Selv med disse stikkordene, er det mange som opplever trening etter hjertehendelse som utrygt, skummelt og farlig. Dersom det er tilfellet, bør man ta kontakt med helsepersonell som fysioterapeuter. Vi fysioterapeuter vet hvordan man best bør legge opp slike hjerterehabiliteringsøkter, og vi er nøye på å tilpasse til hver enkelt. Som regel benytter vi oss av den anerkjente Ullevålsmodellen, hvor vi jobber intervallbasert. I løpet av en økt skal man være gjennom minimum tre intensitetstopper på flere minutters varighet, som en gradvis bygger seg opp til. Pausene er aktive, og etter endt økt kjenner man virkelig at man har trent! 

Innen hjerterehabilitering er det likevel ikke kun det fysiske som er i fokus. For det er ikke noen hemmelighet at det kun er det fysiske som får seg en trøkk etter et hjerteinfarkt eller lignende, men forskning viser at det psykiske også blir svært belastet. 

Mange er redde for å presse seg for hardt i frykt for at hjertet skal stoppe igjen eller at hjertet skal løpe løpsk. Hvor mye kan jeg ta i? Er dette å være andpusten eller skjer det igjen? Kan jeg gjøre denne øvelsen? 

Selvfølgelig kan man klare mye på egenhånd og selvstendiggjøring er også målet på sikt, men i starten kan det være lurt å ha noen som følger opp tett og hjelpe deg over kneika, både fysisk og psykisk. Innen hjerterehabilitering legges det derfor stor vekt på motiverende samtaler, formidling av kunnskap, trygghet og støtte. Målet er at du til slutt skal ta deg en løpetur, bli med på skitur eller løfte vekter igjen uten at du føler deg utrygg. Det tar tid, men det er verdt det! 

Ta kontakt med oss! 

Kilde 1
Kilde 2