Hjerte vårt trenger kjærlighet og omtanke

Det beste og mest ideelle er selvfølgelig å trene en kombinasjon av både styrke og utholdenhet, men om man tenker fra et rent helsemessig perspektiv er svaret utholdenhetstrening. Hjertet er vår viktigste muskel og trenger både kjærlighet og omtanke. Utholdenhetstrening er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer, som hvert år er årsaken til mer enn 50% av alle dødsfall her til lands. Utholdenhetstrening er med på å redusere sjansen for hjerteinfarkt, slag, hjertesvikt og andre former for hjerte- og karsykdommer.  Samtidig er vi kjent med at styrketrening forebygger en rekke andre sykdommer, samt gevinsten i forhold til artroseplager, som rammer svært mange nordmenn og koster samfunnet store summer. Vi vet også stadig mer om viktigheten av styrketrening knyttet til balanse og fallforebygging hos eldre, som igjen vil redusere antall bruddskader og rehabiliteringen dette krever.

Det er derfor vanskelig å svare at den ene treningsformen bør prioriteres fremfor den andre, så her er jeg litt som Ole Brum; «Ja, takk begge deler!» Det viktigste er uansett at du gjør en eller annen form for fysisk aktivitet. At det er lystbetont og noe du liker å prioritere i hverdagen er sånn sett også langt viktigere enn om det er den eller den type aktivitet.

Dersom du elsker å danse, dans! Dersom svømmehallen gir deg glede og treningslyst, fortsett med det! Dersom du elsker å bestige topper på sommeren og gå mil eller mil på ski på vinteren, så synes jeg det er det beste svaret på spørsmålet om hva du bør gjøre. Gjør det som gir deg energi og glede i hverdagen, så lenge det innebærer økt puls og svetteperler i panna.

Hvor mye trening er nok?

Det anbefales at vi er fysisk aktive med moderat intensitet i minimum 150 minutter pr uke. Dette kan og bør fordeles utover alle ukens syv dager, men det er heller ingen krise om det blir dager med lavere aktivitetsnivå, så lenge du har en bevissthet rundt viktigheten av trening og aktivitet. Oppfyller du kravet til ukentlig aktivitet med moderat intensitet, kan dette være med på å forebygge diabetes type 2, overvekt, høyt blodtrykk, osteoporose, ulike kreftformer og hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet har også svært positiv effekt på din psykiske helse. Anbefalingene gjelder alle målgrupper, både barn og unge, samt voksne og eldre.

Ikke vær så hard med deg selv!

Jeg får også stadig spørsmålet; «Hvor mye må jeg trene hver uke?» Dette er også et spørsmål med mange svar, og som det sjelden er lett å besvare. Vi har så klart myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet, samt forskningens råd for å oppnå fremgang slik og sånn, men det er sjelden dette passer inn i folks hverdag. Pasienter kommer ofte til klinikken, titter ned i gulvet og sier at de ikke har fått trent så mye som de hadde planlagt og ønsket. Denne selvbebreidelsen kommer det sjelden noe godt ut av. Mitt råd er at vi må slutte å bruke energi på å være skuffet over oss selv. Ikke bare med tanke på trening, men i hverdagen generelt. Vi rekker ikke over alt og det må være helt greit. Enten må du legge inn mer «slækk» i ukeplanen din, prioritere annerledes, eller begynne å være fornøyd med det du faktisk får til. Det er ingen god følelse om du hele tiden går rundt og kjenner på at du alltid skulle gjort mer. Høstens målsetning bør være å gi deg selv litt mer ros. Vær fornøyd med det du faktisk fikk til. Ble det bare en treningsøkt denne uken, så ble det det. En økt er bedre enn ingen økter. Ble løpeturen 3 og ikke 5 km så er det helt greit. Du kom deg i alle fall ut. Fikk du gjort bare en runde med skulderøvelser og ikke to, så er det også ok. Ikke være så hard med deg selv, ikke kom med pekefingeren hele tiden og fortell deg selv at du burde vært bedre! Snakk heller pent til deg selv, motiver deg til å gjennomføre planen du setter opp, lag realistiske avtaler med deg selv, men viktigste av alt, overhold disse avtalen.