Mange kom til meg gjennom koronatiden og snakket om usikkerheten de hadde blitt satt ovenfor gjennom den tøffe tiden. Folk hadde plutselig mer tid enn ellers til å tenke, både på godt og vondt. Folk fikk tid til å stille de store spørsmålene. Skal vi flytte fra byen, bør jeg bytte jobb, takler jeg endringene som kommer i jobbtilværelsen med vedvarende eller valgfritt hjemmekontor. Hva bør jeg gjøre? Hva er best for meg og min familie?

Jeg tror den ekstra tiden til å tenke over livet har vært både positivt og negativ for folk. Det viktigste jeg opplever, og som jeg oppfordrer folk til som kommer på mitt kontor til, er å snakke om det. Tør å åpne deg for en terapeut, en kollega, familien eller venner. Fortell hvordan du har det, og hva du tenker på. Er det kaos i hodet, kan det lett også bli kaos i kroppen med stiv nakke, vond rygg, hodepine og lite energi til å gjøre lystbetonte aktiviteter som er bra for deg. Dette i tider med eller uten korona.

Det er viktig med en avsjekk på hvordan vi har det, men enda viktigere er hvordan vi tar det, og her er det svært forskjellig fra person til person.

Jeg, personlig, synes koronatiden var tøff, med en plutselig nedstengt bedrift, frykten rundt om vi kom til å overleve, nye strategier for å tjene penger når eksistensen av pasientgrunnlaget forsvant over natten. Jeg har gått mange runder med meg selv de siste årene i forhold til veien videre. Hva gjør jeg nå? Jeg fikk meg også kjæreste under korona, og heller ikke dette var en «walk in the park» for hverken henne eller meg. En helt ny tilværelse både på jobb og privat og det har ikke vært fritt for bekymringer.

Alle som kjenner meg vil si at jeg er en utadvendt og positiv gladgutt med 1000 baller i luften, men også gladgutter kan ha det tungt og tenke mye. Søvnen ble dårligere, bekymringene flere, nakken ble oftere stiv og jeg ser tilbake på en tid der jeg har trent mindre, jobbet flere lange kvelder og hatt en større indre uro enn jeg noen gang har hatt før.

Løsningen for meg ble å forsøke å sette ord på ting. Jeg har fortrolige kompiser jeg liker å snakke med. De kommer ikke alltid med de beste rådene, men de lytter, og det er kanskje det viktigste for meg når det stormer.

Det samme rådet prøver jeg å gi til mine pasienter, og nå også til deg. Snakk om det, tør å sett ord på det du kverner på. Det trenger ikke bare være negative og vonde tanker, det er vel så ofte mer et kaos av burde, skulle, tidsklemme og hva nå? Hva er neste steg? Ingen problemer eller tanker er for store eller små.

Folk kommer til meg primært med muskulære plager og skader, men ofte får vi ikke has på dette før de tør å lette litt på sløret om hvordan de faktisk både har det og tar det. En vond rygg blir ti ganger verre om du ikke sover på natten fordi du ligger og lurer på om du burde bytte jobb, kjøpe større hus, håndtere familielogistikken på en bedre måte eller snakke ut med svigermor.

Høsten er tid for endringer, den trenger ikke være stor, men den skal gjøre deg godt!

Senk «guarden», åpne opp om det du kverner på, ikke tenke burde, burde, burde, men også hva som er lystbetont og som gjør deg glad! Dra på den hytteturen du hadde så lyst til, men ikke føler du har tid til, begynn på det dansekurset du har drømt om, drikk vin med venner på onsdag i stedet for å jobbe overtid utover kvelden. For er det virkelig verdt det?