Vår fremste fotballspiller Erling Braut Haaland har pådratt seg en overbelastning i hofteleddsbøyeren, det samme har flere av mine pasienter på klinikken. Hvordan oppstår denne skaden, hva kan du gjøre selv og hvilken behandling bør du oppsøke? La meg hjelpe deg litt på vei.
Hofteleddsbøyeren er en kraftig muskel i hoften/lysken og hovedoppgaven er som navnet tilsier, bøye hoften, men også rotere. Braut Haaland løper fort, skyter hardt og mye, noe som gir en intens påkjenning på denne muskelen. Pasientene jeg ser på klinikken er ikke nødvendigvis like raske og eksplosive, men har heller vært litt for ivrige på ensartet trening som løping, sykling, hopping og gruppetimer med sterk involvering av hofteleddsbøyeren.
Gjengangeren hos oss på klinikken er den som har drevet med en aktivitet litt for mye, litt for brått uten å tenke konsekvens av belastningen dette påfører kroppen. Dette skjer gjerne i kombinasjon med en stillesittende jobb foran pc. Sitter du mye blir hofteleddsbøyeren kort og stram, noe som igjen gjør deg noe mer utsatt om du også kun prioriterer aktiviteter som krever mye bruk av denne muskulaturen i samme posisjon.
Jeg opplever ofte at flere pasienter har smerter i ryggen fordi hofteleddsbøyeren er kort og stram. Med andre ord er det flere grunner til at denne muskelen bør ivaretas med tøyninger, mobilitetsøvelser og tilpasset styrketrening gjennom uken.
En betennelse i hofteleddsbøyeren kan oppstå akutt, subakutt eller mer gradvis over tid, vi betegner det da mer som en overbelastning og ikke som en strekkskade.
Hva er årsaken til smerte/betennelse i hofteleddsbøyeren?
Årsaken er som oftest en overbelastning på grunn av gjentatte hoftebøyninger over tid, f eks mye løping, hopping, spark på ball ved skuddtrening eller annen aktivitet som trigger denne muskulaturen. Smerten debuterer ofte gradvis, og er lett å overse innledningsvis. Etter hvert blir smerten mer fremtredende tidligere og tidligere i økten. En akutt skade oppstår i en konkret bevegelse der muskulaturen settes på strekk utover tåleevnen og det oppstår en rift i muskelvevet. Dette ser vi oftere i idretten enn hos den vanlige mann og kvinne i gata.
Hva er de vanligste symptomene?
Dersom årsaken er en overbelastning, vil smerten stor sett melde seg gradvis over tid. Smerten sitter primært i hoften eller ned mot lysken. Det er ofte smertefullt og vondt under aktivitet, for deretter å avta etter trening. Dersom du overser smerten, og den fortsetter å trigges, vil smerten melde seg tidligere og tidligere, og vil senere også være til stedet i både hvile og på nattestid.
Ved løping eller sparking på ball kan smerten tidvis være mer lokalisert til lysk, men kan også stråle ned i forsiden av låret mot kneet. Noen kan også oppleve fremre knesmerter. Endel kan også oppleve smerte i ryggen som følge av stiv og stram hofteleddssbøyer.
Undersøkelse og behandlingsplan:
Når jeg undersøker både denne og andre skader er det viktig å forstå hvordan skaden har oppstått og hvilke bevegelser eller aktiviteter som trigger smerten. Jeg benytter ofte tilleggsundersøkelse med ultralyd hos min kollega, sammen med en klinisk undersøkelse. I noen tilfeller vil det være nyttig å be om en MR undersøkelse for kartlegging av skaden.
Hva kan du gjøre selv når smerten oppstår?
Mitt viktigste råd når det oppstår smerter, plager eller vondter er å ta hensyn og lytte til signalene fra kroppen. De kommer stort sett av en grunn, og ofte er det smart å ikke overse disse signalene. Tenk gjennom hva du har gjort den siste tiden. Har det vært litt for mange løpeturer, boxjump på treningssenteret, steptimer med mye høye kneløft eller andre aktiviteter som er nye, eller hvor du har blitt litt ivrig? Den vanligste årsaken til at smerter oppstår er at det har blitt litt for mye, litt for fort.
Tommelfingerregelen for vellykket trening er variasjon i øvelser, aktivitet og underlag. Løper du mye på asfalt og begynner å kjenne smerter, bør du vurdere å endre underlag, løpsfrekvens og hastighet, samt starte opp alternativ trening.
Ved akutte plager vil jeg innledningsvis anbefale hvile og en pause fra aktiviteten som skapte smerten. En periode med betennelsesdempende medisiner kan være å anbefale i en akuttfase.
Jeg synes ofte jeg ser mangel på styrke og stabilitet i mage/rygg og hofteregion, noe som kan være årsak til denne type plage. Dersom du løper mye, vil du ha god nytte av systematisk styrketrening i tillegg til løpetreningen. Styrketrening vil gi deg mer trøkk i løpingen din og det er mindre sjanser for belastningskader.
Det kan være nyttig å snakke med en fysioterapeut eller andre med kompetansen innen trening, som kan gi deg et tilpasset opplegg med styrke- og mobilitetstrening. En misoppfatning mange pasienter har, synes jeg, er at de tror det bare er å avstå fra aktiviteten, og gi muskelen nok hvile, for deretter å gjenoppta nøyaktig samme aktivitet igjen. Det som stort sett skjer da, er at smerten vender tilbake etter kort tid fordi den ikke har fått noe rehabilitering. Husk at en skadet, irritert og betent sene/muskel trenger tilpasset stimuli for å bygge seg opp igjen, for på nytt å tåle den aktiviteten du ønsker å drive med.
Dersom du har hatt denne plagen tidligere, er det nyttig at du gjør en god oppvarming og har rutiner for bevegelse og mobilitet før du begynner med din foretrukne idrett. Liker du å løpe eller sykle er det verdt å bruke 5-10 min med noen konkrete oppvarmingsøvelser for å forberede muskulaturen på det du skal i gang med. I løpet av arbeidsdagen vil det være nyttig å kunne variere mellom å stå og sitte, dette for å gi strekk på hoften og unngå at muskulaturen rundt hoften blir anspent. Bevegelse og tøyninger gjennom dagen er å anbefale!
Hvordan behandler jeg en senebetennelse i hofteleddsbøyeren?
Etter en grundig undersøkelse for å forstå omfang av skaden og rådføring i en akuttfase, anbefaler jeg primært opptrening med fokus på styrke- og stabilitetstrening for mage/rygg, hofte og lår. Belastning og vanskelighetsgrad på øvelser må gradvis økes. Litt smerte når du holder på med øvelser er greit, og ikke farlig, men du skal alltid gjøre en evaluering 24 t etter trening med tanke på om det har blitt mer smerte eller om det er nokså likt. På denne måten vet du om økten var passe hard eller litt for tøff. Jeg benytter meg samtidig av muskulære behandlingsteknikker for mage/rygg, hofte og lår, og synes dette gir gode resultater. Ofte samarbeider jeg med kiropraktoren dersom pasienten har dårlig bevegelse i korsrygg og bekken.
En kombinasjon av tilpasset trening og manuell behandling pleier ofte å føre frem for både mannen i gata og en av verdens beste fotballspillere. Ta derfor tak i smertene i hofteleddsbøyeren nå, ikke ignorer det og tenk at det går over!
Vår fremste fotballspiller Erling Braut Haaland har pådratt seg en overbelastning i hofteleddsbøyeren, det samme har flere av mine pasienter på klinikken. Hvordan oppstår denne skaden, hva kan du gjøre selv og hvilken behandling bør du oppsøke? La meg hjelpe deg litt på vei.
Hofteleddsbøyeren er en kraftig muskel i hoften/lysken og hovedoppgaven er som navnet tilsier, bøye hoften, men også rotere. Braut Haaland løper fort, skyter hardt og mye, noe som gir en intens påkjenning på denne muskelen. Pasientene jeg ser på klinikken er ikke nødvendigvis like raske og eksplosive, men har heller vært litt for ivrige på ensartet trening som løping, sykling, hopping og gruppetimer med sterk involvering av hofteleddsbøyeren.
Gjengangeren hos oss på klinikken er den som har drevet med en aktivitet litt for mye, litt for brått uten å tenke konsekvens av belastningen dette påfører kroppen. Dette skjer gjerne i kombinasjon med en stillesittende jobb foran pc. Sitter du mye blir hofteleddsbøyeren kort og stram, noe som igjen gjør deg noe mer utsatt om du også kun prioriterer aktiviteter som krever mye bruk av denne muskulaturen i samme posisjon.
Jeg opplever ofte at flere pasienter har smerter i ryggen fordi hofteleddsbøyeren er kort og stram. Med andre ord er det flere grunner til at denne muskelen bør ivaretas med tøyninger, mobilitetsøvelser og tilpasset styrketrening gjennom uken.
En betennelse i hofteleddsbøyeren kan oppstå akutt, subakutt eller mer gradvis over tid, vi betegner det da mer som en overbelastning og ikke som en strekkskade.
Hva er årsaken til smerte/betennelse i hofteleddsbøyeren?
Årsaken er som oftest en overbelastning på grunn av gjentatte hoftebøyninger over tid, f eks mye løping, hopping, spark på ball ved skuddtrening eller annen aktivitet som trigger denne muskulaturen. Smerten debuterer ofte gradvis, og er lett å overse innledningsvis. Etter hvert blir smerten mer fremtredende tidligere og tidligere i økten. En akutt skade oppstår i en konkret bevegelse der muskulaturen settes på strekk utover tåleevnen og det oppstår en rift i muskelvevet. Dette ser vi oftere i idretten enn hos den vanlige mann og kvinne i gata.
Hva er de vanligste symptomene?
Dersom årsaken er en overbelastning, vil smerten stor sett melde seg gradvis over tid. Smerten sitter primært i hoften eller ned mot lysken. Det er ofte smertefullt og vondt under aktivitet, for deretter å avta etter trening. Dersom du overser smerten, og den fortsetter å trigges, vil smerten melde seg tidligere og tidligere, og vil senere også være til stedet i både hvile og på nattestid.
Ved løping eller sparking på ball kan smerten tidvis være mer lokalisert til lysk, men kan også stråle ned i forsiden av låret mot kneet. Noen kan også oppleve fremre knesmerter. Endel kan også oppleve smerte i ryggen som følge av stiv og stram hofteleddssbøyer.
Undersøkelse og behandlingsplan:
Når jeg undersøker både denne og andre skader er det viktig å forstå hvordan skaden har oppstått og hvilke bevegelser eller aktiviteter som trigger smerten. Jeg benytter ofte tilleggsundersøkelse med ultralyd hos min kollega, sammen med en klinisk undersøkelse. I noen tilfeller vil det være nyttig å be om en MR undersøkelse for kartlegging av skaden.
Hva kan du gjøre selv når smerten oppstår?
Mitt viktigste råd når det oppstår smerter, plager eller vondter er å ta hensyn og lytte til signalene fra kroppen. De kommer stort sett av en grunn, og ofte er det smart å ikke overse disse signalene. Tenk gjennom hva du har gjort den siste tiden. Har det vært litt for mange løpeturer, boxjump på treningssenteret, steptimer med mye høye kneløft eller andre aktiviteter som er nye, eller hvor du har blitt litt ivrig? Den vanligste årsaken til at smerter oppstår er at det har blitt litt for mye, litt for fort.
Tommelfingerregelen for vellykket trening er variasjon i øvelser, aktivitet og underlag. Løper du mye på asfalt og begynner å kjenne smerter, bør du vurdere å endre underlag, løpsfrekvens og hastighet, samt starte opp alternativ trening.
Ved akutte plager vil jeg innledningsvis anbefale hvile og en pause fra aktiviteten som skapte smerten. En periode med betennelsesdempende medisiner kan være å anbefale i en akuttfase.
Jeg synes ofte jeg ser mangel på styrke og stabilitet i mage/rygg og hofteregion, noe som kan være årsak til denne type plage. Dersom du løper mye, vil du ha god nytte av systematisk styrketrening i tillegg til løpetreningen. Styrketrening vil gi deg mer trøkk i løpingen din og det er mindre sjanser for belastningskader.
Det kan være nyttig å snakke med en fysioterapeut eller andre med kompetansen innen trening, som kan gi deg et tilpasset opplegg med styrke- og mobilitetstrening. En misoppfatning mange pasienter har, synes jeg, er at de tror det bare er å avstå fra aktiviteten, og gi muskelen nok hvile, for deretter å gjenoppta nøyaktig samme aktivitet igjen. Det som stort sett skjer da, er at smerten vender tilbake etter kort tid fordi den ikke har fått noe rehabilitering. Husk at en skadet, irritert og betent sene/muskel trenger tilpasset stimuli for å bygge seg opp igjen, for på nytt å tåle den aktiviteten du ønsker å drive med.
Dersom du har hatt denne plagen tidligere, er det nyttig at du gjør en god oppvarming og har rutiner for bevegelse og mobilitet før du begynner med din foretrukne idrett. Liker du å løpe eller sykle er det verdt å bruke 5-10 min med noen konkrete oppvarmingsøvelser for å forberede muskulaturen på det du skal i gang med. I løpet av arbeidsdagen vil det være nyttig å kunne variere mellom å stå og sitte, dette for å gi strekk på hoften og unngå at muskulaturen rundt hoften blir anspent. Bevegelse og tøyninger gjennom dagen er å anbefale!
Hvordan behandler jeg en senebetennelse i hofteleddsbøyeren?
Etter en grundig undersøkelse for å forstå omfang av skaden og rådføring i en akuttfase, anbefaler jeg primært opptrening med fokus på styrke- og stabilitetstrening for mage/rygg, hofte og lår. Belastning og vanskelighetsgrad på øvelser må gradvis økes. Litt smerte når du holder på med øvelser er greit, og ikke farlig, men du skal alltid gjøre en evaluering 24 t etter trening med tanke på om det har blitt mer smerte eller om det er nokså likt. På denne måten vet du om økten var passe hard eller litt for tøff. Jeg benytter meg samtidig av muskulære behandlingsteknikker for mage/rygg, hofte og lår, og synes dette gir gode resultater. Ofte samarbeider jeg med kiropraktoren dersom pasienten har dårlig bevegelse i korsrygg og bekken.
En kombinasjon av tilpasset trening og manuell behandling pleier ofte å føre frem for både mannen i gata og en av verdens beste fotballspillere. Ta derfor tak i smertene i hofteleddsbøyeren nå, ikke ignorer det og tenk at det går over!
Vår fremste fotballspiller Erling Braut Haaland har pådratt seg en overbelastning i hofteleddsbøyeren, det samme har flere av mine pasienter på klinikken. Hvordan oppstår denne skaden, hva kan du gjøre selv og hvilken behandling bør du oppsøke? La meg hjelpe deg litt på vei.
Hofteleddsbøyeren er en kraftig muskel i hoften/lysken og hovedoppgaven er som navnet tilsier, bøye hoften, men også rotere. Braut Haaland løper fort, skyter hardt og mye, noe som gir en intens påkjenning på denne muskelen. Pasientene jeg ser på klinikken er ikke nødvendigvis like raske og eksplosive, men har heller vært litt for ivrige på ensartet trening som løping, sykling, hopping og gruppetimer med sterk involvering av hofteleddsbøyeren.
Gjengangeren hos oss på klinikken er den som har drevet med en aktivitet litt for mye, litt for brått uten å tenke konsekvens av belastningen dette påfører kroppen. Dette skjer gjerne i kombinasjon med en stillesittende jobb foran pc. Sitter du mye blir hofteleddsbøyeren kort og stram, noe som igjen gjør deg noe mer utsatt om du også kun prioriterer aktiviteter som krever mye bruk av denne muskulaturen i samme posisjon.
Jeg opplever ofte at flere pasienter har smerter i ryggen fordi hofteleddsbøyeren er kort og stram. Med andre ord er det flere grunner til at denne muskelen bør ivaretas med tøyninger, mobilitetsøvelser og tilpasset styrketrening gjennom uken.
En betennelse i hofteleddsbøyeren kan oppstå akutt, subakutt eller mer gradvis over tid, vi betegner det da mer som en overbelastning og ikke som en strekkskade.
Hva er årsaken til smerte/betennelse i hofteleddsbøyeren?
Årsaken er som oftest en overbelastning på grunn av gjentatte hoftebøyninger over tid, f eks mye løping, hopping, spark på ball ved skuddtrening eller annen aktivitet som trigger denne muskulaturen. Smerten debuterer ofte gradvis, og er lett å overse innledningsvis. Etter hvert blir smerten mer fremtredende tidligere og tidligere i økten. En akutt skade oppstår i en konkret bevegelse der muskulaturen settes på strekk utover tåleevnen og det oppstår en rift i muskelvevet. Dette ser vi oftere i idretten enn hos den vanlige mann og kvinne i gata.
Hva er de vanligste symptomene?
Dersom årsaken er en overbelastning, vil smerten stor sett melde seg gradvis over tid. Smerten sitter primært i hoften eller ned mot lysken. Det er ofte smertefullt og vondt under aktivitet, for deretter å avta etter trening. Dersom du overser smerten, og den fortsetter å trigges, vil smerten melde seg tidligere og tidligere, og vil senere også være til stedet i både hvile og på nattestid.
Ved løping eller sparking på ball kan smerten tidvis være mer lokalisert til lysk, men kan også stråle ned i forsiden av låret mot kneet. Noen kan også oppleve fremre knesmerter. Endel kan også oppleve smerte i ryggen som følge av stiv og stram hofteleddssbøyer.
Undersøkelse og behandlingsplan:
Når jeg undersøker både denne og andre skader er det viktig å forstå hvordan skaden har oppstått og hvilke bevegelser eller aktiviteter som trigger smerten. Jeg benytter ofte tilleggsundersøkelse med ultralyd hos min kollega, sammen med en klinisk undersøkelse. I noen tilfeller vil det være nyttig å be om en MR undersøkelse for kartlegging av skaden.
Hva kan du gjøre selv når smerten oppstår?
Mitt viktigste råd når det oppstår smerter, plager eller vondter er å ta hensyn og lytte til signalene fra kroppen. De kommer stort sett av en grunn, og ofte er det smart å ikke overse disse signalene. Tenk gjennom hva du har gjort den siste tiden. Har det vært litt for mange løpeturer, boxjump på treningssenteret, steptimer med mye høye kneløft eller andre aktiviteter som er nye, eller hvor du har blitt litt ivrig? Den vanligste årsaken til at smerter oppstår er at det har blitt litt for mye, litt for fort.
Tommelfingerregelen for vellykket trening er variasjon i øvelser, aktivitet og underlag. Løper du mye på asfalt og begynner å kjenne smerter, bør du vurdere å endre underlag, løpsfrekvens og hastighet, samt starte opp alternativ trening.
Ved akutte plager vil jeg innledningsvis anbefale hvile og en pause fra aktiviteten som skapte smerten. En periode med betennelsesdempende medisiner kan være å anbefale i en akuttfase.
Jeg synes ofte jeg ser mangel på styrke og stabilitet i mage/rygg og hofteregion, noe som kan være årsak til denne type plage. Dersom du løper mye, vil du ha god nytte av systematisk styrketrening i tillegg til løpetreningen. Styrketrening vil gi deg mer trøkk i løpingen din og det er mindre sjanser for belastningskader.
Det kan være nyttig å snakke med en fysioterapeut eller andre med kompetansen innen trening, som kan gi deg et tilpasset opplegg med styrke- og mobilitetstrening. En misoppfatning mange pasienter har, synes jeg, er at de tror det bare er å avstå fra aktiviteten, og gi muskelen nok hvile, for deretter å gjenoppta nøyaktig samme aktivitet igjen. Det som stort sett skjer da, er at smerten vender tilbake etter kort tid fordi den ikke har fått noe rehabilitering. Husk at en skadet, irritert og betent sene/muskel trenger tilpasset stimuli for å bygge seg opp igjen, for på nytt å tåle den aktiviteten du ønsker å drive med.
Dersom du har hatt denne plagen tidligere, er det nyttig at du gjør en god oppvarming og har rutiner for bevegelse og mobilitet før du begynner med din foretrukne idrett. Liker du å løpe eller sykle er det verdt å bruke 5-10 min med noen konkrete oppvarmingsøvelser for å forberede muskulaturen på det du skal i gang med. I løpet av arbeidsdagen vil det være nyttig å kunne variere mellom å stå og sitte, dette for å gi strekk på hoften og unngå at muskulaturen rundt hoften blir anspent. Bevegelse og tøyninger gjennom dagen er å anbefale!
Hvordan behandler jeg en senebetennelse i hofteleddsbøyeren?
Etter en grundig undersøkelse for å forstå omfang av skaden og rådføring i en akuttfase, anbefaler jeg primært opptrening med fokus på styrke- og stabilitetstrening for mage/rygg, hofte og lår. Belastning og vanskelighetsgrad på øvelser må gradvis økes. Litt smerte når du holder på med øvelser er greit, og ikke farlig, men du skal alltid gjøre en evaluering 24 t etter trening med tanke på om det har blitt mer smerte eller om det er nokså likt. På denne måten vet du om økten var passe hard eller litt for tøff. Jeg benytter meg samtidig av muskulære behandlingsteknikker for mage/rygg, hofte og lår, og synes dette gir gode resultater. Ofte samarbeider jeg med kiropraktoren dersom pasienten har dårlig bevegelse i korsrygg og bekken.
En kombinasjon av tilpasset trening og manuell behandling pleier ofte å føre frem for både mannen i gata og en av verdens beste fotballspillere. Ta derfor tak i smertene i hofteleddsbøyeren nå, ikke ignorer det og tenk at det går over!
