Er du en person som elsker å hive deg ned stupbratte fjellsider på ski, som vil dykke med hai, bestige bratte fjelltopper og hive deg ut fra et fly med en fallskjerm i en liten sekk på ryggen pakket av en fyr du ikke kjenner, men stoler 100% på? Trigges du av aktiviteter som gjør at adrenalinet bruser i blodet, og tenker Må ha det, bare Må ha det?
Da er du kanskje en adrenalinjunkie som meg! Men hvorfor er det slik at jeg, og kanskje du trigges av denne «rusen»?
Fight or flight?
For å forstå hvorfor noen har behov for dette «rushet» er vi nødt for å vite litt mer om adrenalin og hva det gjør med kroppen vår. Menneskekroppen er et avansert maskineri som er avhengig av en hårfin balanse mellom ulike kjemikalier, deriblant hormoner. Adrenalin er et av disse hormonene, som kan sees på som en budbringer i kroppen vår. Adrenalin dannes i situasjoner med stress, spenning eller nervøsitet. I krisetider, når vi blir utsatt for en fare, er det adrenalinet som kicker inn i det som beskrives som «fight or flight» situasjoner. Skal du bli igjen å kjempe, eller skal du løpe så fort du kan fra situasjonen? Adrenalinets oppgave er å forberede kropp og sinn for denne situasjonen. Dette har vært en viktig overlevelsesstrategi for mennesket i årtusener. Adrenalinet gjør deg fokusert, skjerpet og bidrar til å øke vår fysiske ytelse når vi skal og må prestere. Adrenalinet gjør at du ofte handler instinktivt uten å måtte tenke. Du merker at hjertefrekvensen øker, luftveien utvider seg, fordøyelsen stopper opp, synet skjerpes, pusten går raskere og den strømmer økte mengder oksygen til muskulaturen.
Dette er normale reaksjoner og en viktig overlevelsesmekanisme som forbereder kroppen mentalt og fysisk til å håndtere farer. Adrenalinet spiller altså hovedrollen i å håndtere situasjoner med stress og fare, men hvordan kan det da ha seg at enkelte utvikler en adrenalinavhengighet? Et hig etter å kjenne på adrenalirushet i kroppen? Vi har så klart mange grader av avhengighet alt fra de ekstreme, til sånne som meg som liker å oppleve kicket ved å pushe grenser og se hva kroppen og hodet takler, men fortsatt med et snev av kontroll. Jeg vil ikke kalle med dumdristig, men spenningssøkende!
Oppvekst fylt av konkurranse og grensesprenging
Jeg har vokst opp på gård med 3 brødre, så det er klart at det har vært konkurranse og pushing av grenser gjennom hele oppveksten. Hvem hoppet høyest og lengst? Hvem var sterkest, og hvem løp fortest? Hvem turte hoppe fra låvetaket og hvem kjørte raskest over tunet på firhjulingen. Når dette har vært oppveksten din tror jeg veien videre i livet lett kan føre med seg ytterligere testing av grenser og lysten på aktiviteter som gir deg følelsen av kiling i magen, blodet som bruser i ørene, og de få sekundene av tvil i det du hiver deg uti noe, og rekker og tenke: går dette bra eller ikke?
En adrenalinavhengighet bygger seg gradvis opp, det er sjelden noen går rett på friklating av fjellmassiver i Afrika eller fridykker med haier i Sør-Afrika. Dette er noe som kommer med årene, og hver gang du mestrer en oppgave og opplever «rushet» og lykkefølelsen higer du etter den neste, som helst bør være hakket tøffere og kicke enda litt mer. Du søker til situasjoner som gir deg rushet, på samme måte som noen søker spenningen og gleden ved rusen fra alkohol eller narkotika. Folk søker til ekstremsport som f eks fallskjermhopping, strikkhopping, wingsuit, frikjøring på ski og fjellklatring for å neven noe. Vi beskriver de som spenningssøkere, eventyrerer, våghalser, dumdristige, noen trekker det så langt som å gi de navnet adrenalinmisbrukerer. Det er en hårfin balanse mellom kalkulert risiko og dumdristighet. For noen dras det kanskje vel langt, og får dessverre fatale følger.
Finnes det svar i hjernen vår?
Jeg husker jeg så filmen Free Solo, en film om fjellklatreren Alex Honnold, som klatrer stupbratte fjellsider uten sikring, og uten redsel! Et menneske uten frykt vekker selvfølgelig forskernes interesse, og det ble foretatt en MR scann av hjernen hans for å forstå hva som skjer i amygdala ( hjerneen følelsessenter) når han utsettes for frykt og fare, rett og seltt for å karlegge hans emosjonelle respons ( i denne undersøkelsen gjennom redselsfulle bilder og filmklipp). Alex respons var langt fra normalen, han var overhodet ikke påvirket, noe MR bildene også viste. Resultatet av en dag med intens testing viste at Alex var dobbelt så risikosøkende som normalbefolkningen og i tillegg var han 20% mer risikosøkende enn andre fjellklatrere og ekstremsportutøvere. Han hadde svært lave utslag på frykt og redsel i hjernens amygdala, og dette kan jo forklare hvordan du klarer å være helt iskald i en loddrett fjellvegg uten redsel for å falle i døden. Noe er kanskje bare mer disponert for å ville utsette seg for farlige sitasjoner enn andre. Endel av disse kjennetegnes ved at de fortsetter å utsette seg for disse situasjonen på tross av skader og ulykker. Noen blir fysisk dårlige, om de ikke får pushet grenser og oppleve adrenalinrushet.
ABSENCE OF FEAR: Scans compare Honnold’s brain (left) with a control subject’s (right), a rock climber of a similar age. Crosshairs mark the amygdala, a group of nuclei involved in generating fear. As both climbers look at the same arousing images, the control subject’s amygdala glows, while Honnold’s remains inert, showing no activity whatsoever. Hentet fra «The Strange Brain of the World’s Greatest Solo Climber» BY J.B. MACKINNON
Hårfin balanse mellom eufori og dumdristighet.
Hvordan er følelsen din i kroppen etter å ha kjørt en berg- og dalbane? Før du setter deg ned er du sannsynligvis spent og litt nervøs, når du kommer av opplever du en fantastisk følelse av eufori, glede og lysten til å prøve igjen. Kroppens produksjon av adrenalin stimulerer også frigjørelse av velværehormonet dopamin som gir deg en økt lyst på å gjenoppleve følelsen du nettopp hadde, men gjerne bare hakket sterkere. Kombinasjonen av følelsen adrenalinet og dopaminet gir deg forklarer hvorfor noen vil tilbake i berg og dalbanen igjen og igjen og igjen, men gjerne i form av en skumlere og tøffere utgave, mens andre er fornøyd med å ha gjennomført en runde.
Adrenalinavhengige liker å leve litt på kanten. I tillegg til at de søker spenning gjennom ekstremsport og potensielt dødelige aktiviteter, velger de stort sett alltid risiko i stedet for å ta trygge valg. Vi kjenner alle noen som jobber best under press, som trigges av deadlines. De som utsetter ting til siste frist og legger sjelden inn en sikkerhetsmargin. Noen beskriver det som en litt opprørsk livsstil som holder kroppen på vakt hele tiden. Jeg mener vi liker å være litt på tåhev uten at vi lar oss stresse av den grunn.
Du trenger ikke kaste deg ut fra et fly for å oppnå lykkerus, men jeg tror alle har godt av å utfordre og pushe egne grenser. Bruke adrenalinet til noe positivt og kjenne på hvordan sansene og kroppen skjerpes, for deretter å oppleve fellgood-rushet etter at hendelsen er over. Om du oppnår denne følelsen ved å holde foredrag for 500 mennesker, ta en zipline over en foss eller hoppe fra ti meteren spiller ingen rolle, men noen ganger tror jeg det er sunt å komme seg ut av komfortsonen.
Verdens største vannsklie med loop
Jeg og brødrene mine har i flere år arrangert lekedag på gården med vannsklie som hovedattraksjon. Denne har ekspandert med årene og gjenspeiler nok vårt adrenalinbehov. Sklien har selvfølgelig blitt høyere, lengre og brattere, inntil vi til slutt la på en loop. Vi ønsket å pushe både egne og andres grenser år etter år, ved å gjøre det litt tøffere, litt skumlere og adrenalinfremkallende å gjennomføre sklia!
Utfordre deg selv!
Hjertet i halsen, klam i henda, gele i beina, det er er nå eller aldri!
Bare hopp i det!
Det er ingen ting å vente på.
Du føler deg våken, skjerpet og levende når du har fullført noe du ikke turte!
Ingenting slår den sinnsykt, deilige følelsen etterpå.
Mestringsfølelsen, du klarte det!
Er det i høst du skal få hjerte til å banke litt ekstra ved å utfordre deg selv og venninnene med zipline, klatring, terrengsykkelpark, strikkhopp, rafting eller juving? Det er nervepirrende ja, men tenk deg følelsen du og dere får etterpå! Tilhørighet, samhold og glede på egen og andres vegne!
Ha en adrenalinfyllt høst!
Artikkelen er tidligere publisert på KK.no. Torp&co er KKs treningsekspert og leverer månedlige artikler.
