Hva er en senebetennelse?

En senebetennelse er en akutt reaksjon i sene og muskel som resultat av overbelastning eller friksjon. Mange sammenlikner en senebetennelse feilaktig med en infeksjon. Dette kan forklares med at ordet inflammasjon ofte benyttes i forbindelse med en betennelse. Ved en infeksjon så har en fremmed bakterie eller liknende angrepet kroppen. Dette må kroppen forsvare seg mot, og i noen tilfeller må man benytte antibiotika for å hjelpe kroppen på vei.

En inflammasjon derimot er en fysiologisk reaksjon på en overbelastning, og helt naturlig. Når en struktur som f. eks. en sene blir overbelastet så er det kroppens naturlige forsvarsmekanisme å sette i gang en inflammasjonsprosess. De første ukene så kan området bli hovent, varmt og smertefullt. Denne prosessen er en reparasjonsfase og kroppen er avhengig av denne prosessen for å reparere skaden.

Akutt eller kronisk?

Akuttfasen:
En akutt senebetennelse er den fasen hvor de første smertene dukker opp. Smertene provseres av belastning og er oftest begrenset i lokalisasjon til et mindre område. Området er gjerne irritert og hovent. Det er ofte smertefullt å trykke på muskel og sene og for mange er det også smerter på natten når armen er i ro.

Failed healing:
I denne fasen så skjer det ytterligere endringer i vevet som antyder omfanget av skaden. I en del tilfeller så kan man på bilder se innvokst blodkar i senevevet, som ellers ikke finnes der i friskt senevev. Større endringer på organiseringen til kollagenfibrene er tydelig, og man kan ofte se områder av senen hvor kollagenfibrene nesten er borte. Denne senen er mye svakere enn en frisk sene, og om denne ikke behandles så vil man sannsynligvis oppleve tilbakefall av smertene ved gjenopptaking av aktivitet.

Man når "failed healing fasen når kroppen i et forsøk på å reparere en akutt skade, feiler og ytterligere seneskade forverrer situasjonen. Immunsystemet gir opp reparasjons-fasen. Nyere forskning antyder at medikamentbruk i akuttfasen kan være en årsak til at mange seneskader går fra akutt fasen og over i denne fasen. Medikamentene stopper effektiv reparasjonen av vevet, samtidig som en smertedempet sene er mer utsatt for videre overbelastning.

Kronisk fase:
I denne fasen så er skadene på vevet mest tydelig på bildene. Skadet kolleganvev er ofte erstattet av områder med kalsium depoter. Små avrivinger i senen er ikke sjeldent, da en kronisk seneskade gjør senen svært utsatt for ytterligere strukturell skade. I den kroniske fasen så er faren for en total avrivning av senen størst.

Hvorfor gjør betennelser vondt?

Akkurat som når vi brekker et ben så ønsker kroppen å beskytte den kroppsdelen som er skadet. Det samme gjelder ved en betennelse. Hjernen mottar smertestimuli fra det skadede området slik at vi holder det nok i ro til at reparasjonsprosessene får gå sin gang. Smertestimuli kommer fordi betennelsesceller i det skadede området gjør vevet sensitivt for belastning. Dette er ikke celler som kommer inn i vevet som en bakteriell infeksjon, men senevevets egne celler som frigjør kjemikaler som irriterer nervetrådene til å sende impulser om smerte til sentralnervesystemet.

Ved en langvarig smerte fra en skadet senen, så lagrer hjernen informasjon slik at stadig mindre belastning skal til før dette oppleves som smertefullt.

Bør jeg ta medisiner?

Vi anbefaler ikke at man tar medisiner verken i den akutte eller kroniske fasen av en betennelse. I den akutte fasen så fungerer NSAID som Voltaren, Brexidol, Naproxen og Ibux bra på smertene siden dette er medikamenter som demper aktiviteten i de cellene som stimulerer til smerte. Men inflammasjonen bør kun dempes om smertene er så intense at det blir vanskelig å sove eller bevege seg. Nyere forskning antyder at det ikke er en imflammasjon slik man tidligere har trodd, men en kjemisk reaksjon og frigjøring av signalstoffer fra vevet som aktiviserer nervefibrene til å sende impulser til hjernen. Denne prosessen er en naturlig fysiologisk respons på en overbelasting, og kroppen har best nytte av at denne fasen får brenne ut av seg selv. Da unngår man at reperasjonsfasen stopper opp og skaden opprettholdes.

Om smerten er for ille så kan man like godt ta vanlige smertestillende som Paracet eller liknende, for å dempe den mest intense smerten. Men vær forsiktig slik at du ikke overbelaster senen når den er smertedempet.

Hva med kortison?

Man vet ikke helt hvordan kortisin påvirker senevevet ved en betennelse. Men forskning viser at noen kroniske seneskader kan ha nytte av behandling med kortison. Det man vet er at kortison kan virke smertelindrende. I tillegg demper kortison effektiv immunforsvaret, og en del av den smertelindrende effekten må nok tilskrives akkurat dette punktet. Immunforsvarets aktivitet ved en skade er smertegivende, og en demping av denne prosessen vil dermed gi smertelindring.

Men siden vi idag har gode behandlingsmetoder med trykkbølger, eksentrisk trening og laser på akutte og kroniske senebetennelser, så anbefales ikke behandling med kortison før andre metoder først er forsøkt. På samme måte som man bør unngå medikamenter i akuttfasen, så bør man unngå kortison i denne fasen.

Kortison bør kun gis av kyndige leger med spesialkompetanse på dette. Kortisonbehandlingen er kun effektiv når den som setter injeksjonen treffer presist. Om man bommer av en eller annen årsak, så er behandlingen nyttesløs og man kan bli forledet til å tro at diagnosen er feil. Forskning sier at 50 % av alle kortisoninjeksjoner satt uten ultralydveiledning, bommer. Om legen som setter injeksjonen ikke har spesialkompetanse på området så er sjansene enda større for at injeksjonen bommer på målet, og resultatet er enten en forverring av skaden eller ingen effect av behandlingen.

Det finnes en del forskning som viser at en sene er mer utsatt for å ryke etter behandling med kortison.